Send bildet av deg selv
Ja dere - jeg vil veldig gjerne ha bildet av deg og din hund på kristiane88@hotmail.com Fortell om din hund og deg og så skal jeg poste det for deg ;) Gjerne adressa til bloggen din også ;)
SVAR FRA DERE
1 -
Hvordan kan man trene innkalling på best mulig måte, hjemme, med en 12 uker gammel valp.. Bruker ikke klikk. Godbiter som gjelder her :p
Svar : Innkalling er en KJEMPE viktig del av oppdragelsen derfor oppfordrer jeg deg til å trene masse. Tren ved å bruke godbiter som du sier med også ved å skryte masse ( for godbitene skal jo tilslutt vekk) Så må man begynne i det små, finn et ord du vil at hunden skal KOMME på og bruk bare det ordet der, når hunden da kommer så skryt masse og gi den en godbit. Foreksempel - HER, HIT, KOM osv. Så venter du til hunden kommer av seg selv.. Ikke dra i den eller noe i den duren der. Men begynn med å stå ved siden av hunden og si HER - SÅ GIR DU GODT, så flytter du deg 1 meter når du er trygg på det, så sier du HER igjen og gir en godbit, når du er trygg på det går du to meter vekk fra hunden. Osv.. Lykke til ;)
2 -
Så bra da ! :) har du noe jobb innenfor hunder eller noe? :P
Du virker liksom veldig flink.. :D hehe
Svar: Nei jeg har ikke noen jobb innenfor dyr enda.. Bare veldig interessert og skal jobbe med de en dag.
3-
Hei, jeg har en dvergshnauzer på 3 år som bjeffer veldig mye på andre mennesker og lyer ikke når vi går tur. Han er en veldig sosial hund og, så han vil bort til alle hundene som vi møter og da kan han dra veldig mye i båndet og være helt vill. Hvordan kan vi bedre disse problemene?
Svar: Du må bedre disse problemene ved å lære den og høre på DEG og du må få oppmerksomheten vekk fra den. Foreksempel så må du trene hjemme masse med å si foreksempel "GODBIT" og så får den noe godt. Så når du er trygg på at du har fått dens oppmerksomhet hjemme innenfor 4 vegger så trener du ute. Da når dere går tur og oppmerksomheten detter på andre hunder sier du "Ordet" og så skal den vips snu seg mot deg og da må den få positive tilbakemeld og godt. Når du da etterhvert får dette til å gå UTEN godbit må du passe på å rose den masse :)Så er det et kjempe pluss at man ALDRI bruker sånn snelle band føre man er 100% sikker på hunden. Den skal også bare bruke det i skog og mark. For igjennom en snelle føler ikke hunden noen tilhørighet med deg, den kan like gjerne gå uten band, mens i sånt annet band som er ET band lissom, der kjenner den alt mye bedre av dine bevegelser osv.Lykke til ;)
Håper dere fikk noen gode tips her. Kom gjerne med flere spørsmål;)
Morro å se at du leser bloggen fortsatt
ja når det skal sies så har jeg hatt en veldig travel sommer og har ikke fått blogget noe. skal derfor nå gå igjennom ale spørsmål jeg har fått og gi dere svar ;)
NOEN SOM LURER PÅ NOE?? ;);)
Hilsen Kristiane
VIKTIG MELD FRA "VI MED HUND"
Fikk denne meld av Vi med hund på Facebook!! VIKTIG!
ETT ROP PÅ HJÄLP!!! Inatt dog lilla Fanny,yorkshireterrier bara 4år av brusten livmoder kvar hemma finns 5 små valpar idag 29/5 3 dygn gamla. Finns det någon amma därute så vi kan rädda dom små. 3 stycken är redan tingade och mycket efterlängtade.Kopiera och klistra in i din status. Matte heter Lotta och ...tel.nr.0735725597.Tack på förhand
Kan du hjelpe så ta kontakt! hvis du kjenner en som har melk!
ETT ROP PÅ HJÄLP!!! Inatt dog lilla Fanny,yorkshireterrier bara 4år av brusten livmoder kvar hemma finns 5 små valpar idag 29/5 3 dygn gamla. Finns det någon amma därute så vi kan rädda dom små. 3 stycken är redan tingade och mycket efterlängtade.Kopiera och klistra in i din status. Matte heter Lotta och ...tel.nr.0735725597.Tack på förhand
Kan du hjelpe så ta kontakt! hvis du kjenner en som har melk!
Svar i morgen..
Skal svare paa noen av spm i morgen.
Beklager lite opphold her paa bloggen de siste dagene,
men naa er vi back in blogg!
Basset Hound
Denne hunden er jo bare nydelig! Liker så godt navnet på hunden.. "Basset" :)
Litt info fra www.canis.no
| Generell omtale: Som den eneste bassetrasen som har sin opprinnelse i England, i kke Frankrike. Opprinnelsen er basset artesien normand som senere ble krysset med bl.a. blodhund. Man ønsket å få fram en saktedrivende hund med topp sporegenskaper, noe man også lyktes med. Det er blitt en meget tallrik rase og holdes i dag stort sett som selskapshund.Har et fredelig temperament, en hengiven hund. Krever mye mosjon (under kontroll i oppveksten for å ungå overanstrengelse av ryggraden Bruksegenskaper: Var opprinnelig ment som en saktedrivende, spornøye hund og noen brukes også til dette i dag. Enkelte også som sporhunder. | |
| Rasestandard: Rasestandard: En kortbeint rektangulær hund med mye masse. Noe løst skinn er ønskelig. Hodet med noe bred skalle, avsmalnende mot nesespissen. Øyne mørke til middels brune med et rolig og alvorlig uttrykk. Lange avsmalnende ører, smidige nær fløyelsmyke. Velvinklede lemmer som kan ha noen hudfolder både foran og bak. Beveger seg med kraftige fraspark. Lang, kraftig hale som bæres høyt og sabelformet. Pelsen er kort og tett, men ikke for fin. Fargen er normalt sort, hvit og brun eller gul og hvit, andre ?hound? farger forekommer også. Skulderhøyden er fra 33 til 38 cm.  |
Spørrerunde :)
Til alle dere dyreelskere kommer
det nå en spørrerunde.
Dere kan spørre om hva som helst innen hund,
hundehold og interiør:)
Så spør i vei:)
husk å også sende meg en mail med bildet og litt tekst til Kristiane88@hotmail.com 
Maggie nå i helga hos meg:)
Skal komme med Masse informasjon i morra!
KristianeMarie
På tur igjen:)
Denne uka var jeg igjen på tur sammen med mine gode venner Maggie og Frøya.
Håper på at jeg får tatt en skikkelig tur denne helgen å.!
Husk å sende meg bilder av deg og hunden din så skal jeg poste det her på bloggen
Send bildet til: kristiane88@hotmail.com
Så god helg alle sammen :)
www.KristianeMarie.blogg.no
Håper på at jeg får tatt en skikkelig tur denne helgen å.!
Husk å sende meg bilder av deg og hunden din så skal jeg poste det her på bloggen
Send bildet til: kristiane88@hotmail.com
Så god helg alle sammen :)
www.KristianeMarie.blogg.no
Australsk terrier
Man antar at den Australske terriers historie
begynner på 1800 da Australia ble kolonialisert av briter.
Innvandrerne hadde med seg husdyr, blant annet små hunder.
Disse hunder skulle være en slags alt i ett hunder.
De ble brukt til alt fra vakthunder til skadedyrbekjempere.
Da Australia er et stort kontinent,
ble det ganske store variasjoner i rasen.
Dette merker vi selv i dag. I 1872 ble den første Aussie
vist på en utstilling i Australia. Rasen hadde da ikke fått
sitt nåværende navn. Den første rasestandard ble skrevet i
1887. Nordens historie om Australsk terrier begynner i
Danmark i 1953. Deretter kom rasen først til Sveige og så til Norge.
Australsk terrier en liten hund. Den er våken, glad og spretten.
Pelsen skal være stri, unntatt på toppen av hodet der den har
en silkemyk hårtopp. Fargen er Blue og Tan (Schæfer farget),
men det finnes Røde og Sandfargede hunder også.
Hunden er liten, våken, glad, tøff og trofast, den kan vær sta,
nysgjerrig og selvstendig. Den er glad i barn, livlig ute,
men stort sett rolig inne. De har stort sett god helse,
selv om det her, som hos andre raser finnes arvelige
sykdommer. Derfor undersøker seriøse oppdrettere
sine avlshunder med henblikk på Patella luksasjon og
arvelige øyensykdommer. Det finnes også i liten grad
diabetes og von Willebrandt sykdom på rasen. Så langt
jeg vet er ikke dette påvist i Norge. Aussier oppnår stort
sett høy alder, 10 -15 år er ikke uvanlig, og da med friske raske hunder.
Australsk terrier er helt klart en terrier og ikke en
dvergterrier. Den har en krage rundt halsen, som
sies å være beskyttelse mot slangeangrep.
De fleste er flinke til å drepe mus og rotter..
Stell av den australske terrier byr ikke på de store
problemene. En omgang med kam og børsting med
en naturbørste et par - tre ganger i uken tar bort det
meste av døde hår. Man slipper da at hunden røyter.
Rasen skal ikke trimmes som andre strihårede terriere,
men ørene, føttene og halen skal være fri for lange hår.
Disse nappes bort med fingrene. Mens man er i gang tar
man også bor hårene foran øynene og rundt endetarmsåpningen.
Her bak kan det også klippes bort hår. Hår veksten og
pelsmengden varierer mye fra hund til hund. Klarer du
det ikke selv, få hjelp av noen som kan det, men vær
sikker på at de kjenner til og kan stelle en Aussiepels.
I motsetning til de fleste andre terrier må aussien aldri
plukkes helt ned. Visst skal pelsen være stri, men ikke
så stri som på en Cairn terrier, og heller ikke så myk som en Silky terrier.
I dag brukes hunden som selskaps hund, men vi
må ikke glemme at dens bakgrunn som arbeidshund.
Rasen er lettlært og lærer fort både gode vaner og uvaner.
Den elsker å bevege seg, så Agility, Lydighet og Blodspor
egner den seg til. Den er tøff og tror den er stor.
Man kan si at den er "EN STOR HUND I LITEN FORPAKNING."
Aussier og barn bruker gå bra sammen, dersom
barna lærer seg å respektere hunden. Den er villig
med på både lek og å bli kledd ut i babyklær. Den er
en trofast venn. En del jaktinstinkter er igjen, noen
individer har også gjeterinstinkter. Den tar seg gjerne
en springmarsj, men går skjeden lengre en man kan se den.
Den ligger gjerne i sofaen i timer, men trenger både mental
og fysisk mosjon. Den er kort sagt avhengig av å være der
du er, - og egner seg ikke som "kennelhund".
Et spesielt kjennetegn på den voksne Aussies
sinnstemning er ørene. Den viser sin velvilje med
at legg ørene bakover. Dette må ikke forveksles
med andre sinns stemninger.
Den kan være tøff mot store hunder. Den kan være
matglad, så man må passe på at den ikke blir overvektig.
Det er ikke en gneldrete rase, men bjeffingen er kraftig
i forhold til størrelsen, enten den varsler ukjente eller
den bjeffer av glede når kjente kommer.
Både tisper og hann hunder kan markere revir.
En tispe får som regel 4 -6 valper. De føder stort sett
uten problemer og de er gode mødre. Har man flere
tisper hjelper de hverandre med valpene. Hannhunden
tar også hand om valpen dersom han er tilstede og får lov.
Oppdragelsen av valpene er tøff, men rettferdig.
Utseende på valpene i et kull kan være forskjellig.
Man kan ikke si ut fra valpepelsen hvilke pelskvalitet
den voksne hunden får. De Blue og Tan fargede fødes
nesten sorte og ser ut nesten som rottweilere. De røde
valpene har sorte dekk hår, disse nappes bort etter hvert
som de modner (blir hvite i bunner og er lette å nappe ut).
Ørene reiser seg i ulikt tempo og det er ikke uvanlig med
vippe ører het fram til tannfellingen.
De skal ha reist seg før fylte 6 mndr.
Opprinnelsesland / hjemland: Australia.
Helhetsinntrykk: Kraftig, lavbygd med utpreget
terrierkarakter. Våken, aktiv og sund. Den utrimmede,
strie pelsen med tydelig halskrave som rekker til
brystbenspissen og det lange hodet fremhever det robuste utseende.
Viktige proposjoner: Lang i forhold til høyden,
meget viktig for helhetsinntrykket.
Adferd / temperament: Hovedsaklig en arbeidsterrier,
men dens lojale og jevne vesen gjør den også velegnet som familiehund.
Hode: Langt.
Skalle: Flat, moderat bredde, godt utfylt mellom øynene.
Dekket av bløt hårtopp.
Stopp: Lite, men tydelig.
Ansiktsregion:
Nesebrusk: Sort, moderat størrelse,
den læraktige huden skal nå opp over neseryggen.
Snuteparti: Sterkt og kraftig, like langt
som skallen, godt utfylt under øynene.
Lepper: Tørre, stramme og sorte.
Kjever / tenner: Kjeven sterk og velutviklet, store og
jevnt plasserte tenner, saksebitt. Snutepartiets
lengde og styrke er nødvendig for å gi et kraftig kjeveparti.
Øyne: Små, ovale, våkent uttrykk. Mørke brune,
plassert godt fra hverandre og ikke utstående.
Ører: Små, stående, spisse, velbårne, ansatt i
moderat avstand fra hverandre, fri for lange hår,
viser hundens temperament (unntatt hos valper under 6 mndr.).
Hals: Lang, lett buet, sterk.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: God benstamme. Sett forfra rette og parallelle.
Skulder: Godt tilbakelagt, velvinklet.
Underarm: Rett.
Mellomhånd: Sterk og loddrett.
Poter: Små, runde, kompakte, gode tredeputer,
godt sluttede og moderat hvelvede tær.
Verken inn- eller utoverdreide med sterke, sorte eller mørke klør.
Kropp: Lang i forhold til høyden, kraftig bygget. Dype flanker.
Overlinje: Rett.
Lend: Sterk.
Bryst: Velutviklet forbryst. Moderat dypt og bredt bryst, godt buede ribben.
Hale: Kupert*, høyt ansatt og godt båret, men ikke over ryggen.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Brede, moderat lang og brede.
Sett bakfra parallelle fra haseleddet til potene,
verken for vidt fra hverandre eller for tett sammen.
Lår: Muskuløse.
Knær: Godt vinklede.
Haser: Korte og velvinklede.
Poter: Små, runde, kompakte, gode tredeputer,
godt sluttede og moderat hvelvede tær.
Verken inn- eller utoverdreide med sterke, sorte eller mørke klør.
Bevegelser: Frie, effektive, fjærende og kraftfulle.
Sett forfra skal forbena bevege se rett uten løshet
i skuldrene, albuer eller håndledd. Bakbena skal ha
driv og kraft med frie bevegelser fra kne- og haseledd.
Sett bakfra skal bena fra hasene til bakken være parallelle,
verken for trange eller for brede.
Pels:
Hårlag: Pelsen på kroppen består av rett, hård,
tet overpels, ca. 6 cm lang, med kort underpels
av bløt struktur. Snutepartiet, nedre del av bena
og potene skal være frie for lange hår,
men forbena med lett beheng ned til håndroten.
Farge: a) Blå, stålblå eller mørk gråblå, med dyp tan
(ikke sandfarge) på ansikt, ører, under kroppen,
nedre del av bena, poter og rundt analåpningen
(valper unntatt). Jo dypere farge og tydeligere skille,
jo bedre. Sotede fargetoner ikke ønskelig.
Hårtoppen blå, sølv eller en lysere tone enn fargen på hodet.
b) Klar sandfarge eller rød, enhver sotet eller
mørk fargetone uønsket. Hårtopp av lysere sjattering tillatt.
Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Hannhunder ca. 25 cm, tisper noe mindre.
Vekt: Hannhunder ca. 6,5 kg, tisper noe mindre.
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter
skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen
er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
Diskvalifiserende feil: -Aggressivitet.
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass
Info hentet fra www.canis.no
begynner på 1800 da Australia ble kolonialisert av briter.
Innvandrerne hadde med seg husdyr, blant annet små hunder.
Disse hunder skulle være en slags alt i ett hunder.
De ble brukt til alt fra vakthunder til skadedyrbekjempere.
Da Australia er et stort kontinent,
ble det ganske store variasjoner i rasen.
Dette merker vi selv i dag. I 1872 ble den første Aussie
vist på en utstilling i Australia. Rasen hadde da ikke fått
sitt nåværende navn. Den første rasestandard ble skrevet i
1887. Nordens historie om Australsk terrier begynner i
Danmark i 1953. Deretter kom rasen først til Sveige og så til Norge.
Australsk terrier en liten hund. Den er våken, glad og spretten.
Pelsen skal være stri, unntatt på toppen av hodet der den har
en silkemyk hårtopp. Fargen er Blue og Tan (Schæfer farget),
men det finnes Røde og Sandfargede hunder også.
Hunden er liten, våken, glad, tøff og trofast, den kan vær sta,
nysgjerrig og selvstendig. Den er glad i barn, livlig ute,
men stort sett rolig inne. De har stort sett god helse,
selv om det her, som hos andre raser finnes arvelige
sykdommer. Derfor undersøker seriøse oppdrettere
sine avlshunder med henblikk på Patella luksasjon og
arvelige øyensykdommer. Det finnes også i liten grad
diabetes og von Willebrandt sykdom på rasen. Så langt
jeg vet er ikke dette påvist i Norge. Aussier oppnår stort
sett høy alder, 10 -15 år er ikke uvanlig, og da med friske raske hunder.
Australsk terrier er helt klart en terrier og ikke en
dvergterrier. Den har en krage rundt halsen, som
sies å være beskyttelse mot slangeangrep.
De fleste er flinke til å drepe mus og rotter..
Stell av den australske terrier byr ikke på de store
problemene. En omgang med kam og børsting med
en naturbørste et par - tre ganger i uken tar bort det
meste av døde hår. Man slipper da at hunden røyter.
Rasen skal ikke trimmes som andre strihårede terriere,
men ørene, føttene og halen skal være fri for lange hår.
Disse nappes bort med fingrene. Mens man er i gang tar
man også bor hårene foran øynene og rundt endetarmsåpningen.
Her bak kan det også klippes bort hår. Hår veksten og
pelsmengden varierer mye fra hund til hund. Klarer du
det ikke selv, få hjelp av noen som kan det, men vær
sikker på at de kjenner til og kan stelle en Aussiepels.
I motsetning til de fleste andre terrier må aussien aldri
plukkes helt ned. Visst skal pelsen være stri, men ikke
så stri som på en Cairn terrier, og heller ikke så myk som en Silky terrier.
I dag brukes hunden som selskaps hund, men vi
må ikke glemme at dens bakgrunn som arbeidshund.
Rasen er lettlært og lærer fort både gode vaner og uvaner.
Den elsker å bevege seg, så Agility, Lydighet og Blodspor
egner den seg til. Den er tøff og tror den er stor.
Man kan si at den er "EN STOR HUND I LITEN FORPAKNING."
Aussier og barn bruker gå bra sammen, dersom
barna lærer seg å respektere hunden. Den er villig
med på både lek og å bli kledd ut i babyklær. Den er
en trofast venn. En del jaktinstinkter er igjen, noen
individer har også gjeterinstinkter. Den tar seg gjerne
en springmarsj, men går skjeden lengre en man kan se den.
Den ligger gjerne i sofaen i timer, men trenger både mental
og fysisk mosjon. Den er kort sagt avhengig av å være der
du er, - og egner seg ikke som "kennelhund".
Et spesielt kjennetegn på den voksne Aussies
sinnstemning er ørene. Den viser sin velvilje med
at legg ørene bakover. Dette må ikke forveksles
med andre sinns stemninger.
Den kan være tøff mot store hunder. Den kan være
matglad, så man må passe på at den ikke blir overvektig.
Det er ikke en gneldrete rase, men bjeffingen er kraftig
i forhold til størrelsen, enten den varsler ukjente eller
den bjeffer av glede når kjente kommer.
Både tisper og hann hunder kan markere revir.
En tispe får som regel 4 -6 valper. De føder stort sett
uten problemer og de er gode mødre. Har man flere
tisper hjelper de hverandre med valpene. Hannhunden
tar også hand om valpen dersom han er tilstede og får lov.
Oppdragelsen av valpene er tøff, men rettferdig.
Utseende på valpene i et kull kan være forskjellig.
Man kan ikke si ut fra valpepelsen hvilke pelskvalitet
den voksne hunden får. De Blue og Tan fargede fødes
nesten sorte og ser ut nesten som rottweilere. De røde
valpene har sorte dekk hår, disse nappes bort etter hvert
som de modner (blir hvite i bunner og er lette å nappe ut).
Ørene reiser seg i ulikt tempo og det er ikke uvanlig med
vippe ører het fram til tannfellingen.
De skal ha reist seg før fylte 6 mndr.
Opprinnelsesland / hjemland: Australia.
Helhetsinntrykk: Kraftig, lavbygd med utpreget
terrierkarakter. Våken, aktiv og sund. Den utrimmede,
strie pelsen med tydelig halskrave som rekker til
brystbenspissen og det lange hodet fremhever det robuste utseende.
Viktige proposjoner: Lang i forhold til høyden,
meget viktig for helhetsinntrykket.
Adferd / temperament: Hovedsaklig en arbeidsterrier,
men dens lojale og jevne vesen gjør den også velegnet som familiehund.
Hode: Langt.
Skalle: Flat, moderat bredde, godt utfylt mellom øynene.
Dekket av bløt hårtopp.
Stopp: Lite, men tydelig.
Ansiktsregion:
Nesebrusk: Sort, moderat størrelse,
den læraktige huden skal nå opp over neseryggen.
Snuteparti: Sterkt og kraftig, like langt
som skallen, godt utfylt under øynene.
Lepper: Tørre, stramme og sorte.
Kjever / tenner: Kjeven sterk og velutviklet, store og
jevnt plasserte tenner, saksebitt. Snutepartiets
lengde og styrke er nødvendig for å gi et kraftig kjeveparti.
Øyne: Små, ovale, våkent uttrykk. Mørke brune,
plassert godt fra hverandre og ikke utstående.
Ører: Små, stående, spisse, velbårne, ansatt i
moderat avstand fra hverandre, fri for lange hår,
viser hundens temperament (unntatt hos valper under 6 mndr.).
Hals: Lang, lett buet, sterk.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: God benstamme. Sett forfra rette og parallelle.
Skulder: Godt tilbakelagt, velvinklet.
Underarm: Rett.
Mellomhånd: Sterk og loddrett.
Poter: Små, runde, kompakte, gode tredeputer,
godt sluttede og moderat hvelvede tær.
Verken inn- eller utoverdreide med sterke, sorte eller mørke klør.
Kropp: Lang i forhold til høyden, kraftig bygget. Dype flanker.
Overlinje: Rett.
Lend: Sterk.
Bryst: Velutviklet forbryst. Moderat dypt og bredt bryst, godt buede ribben.
Hale: Kupert*, høyt ansatt og godt båret, men ikke over ryggen.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Brede, moderat lang og brede.
Sett bakfra parallelle fra haseleddet til potene,
verken for vidt fra hverandre eller for tett sammen.
Lår: Muskuløse.
Knær: Godt vinklede.
Haser: Korte og velvinklede.
Poter: Små, runde, kompakte, gode tredeputer,
godt sluttede og moderat hvelvede tær.
Verken inn- eller utoverdreide med sterke, sorte eller mørke klør.
Bevegelser: Frie, effektive, fjærende og kraftfulle.
Sett forfra skal forbena bevege se rett uten løshet
i skuldrene, albuer eller håndledd. Bakbena skal ha
driv og kraft med frie bevegelser fra kne- og haseledd.
Sett bakfra skal bena fra hasene til bakken være parallelle,
verken for trange eller for brede.
Pels:
Hårlag: Pelsen på kroppen består av rett, hård,
tet overpels, ca. 6 cm lang, med kort underpels
av bløt struktur. Snutepartiet, nedre del av bena
og potene skal være frie for lange hår,
men forbena med lett beheng ned til håndroten.
Farge: a) Blå, stålblå eller mørk gråblå, med dyp tan
(ikke sandfarge) på ansikt, ører, under kroppen,
nedre del av bena, poter og rundt analåpningen
(valper unntatt). Jo dypere farge og tydeligere skille,
jo bedre. Sotede fargetoner ikke ønskelig.
Hårtoppen blå, sølv eller en lysere tone enn fargen på hodet.
b) Klar sandfarge eller rød, enhver sotet eller
mørk fargetone uønsket. Hårtopp av lysere sjattering tillatt.
Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Hannhunder ca. 25 cm, tisper noe mindre.
Vekt: Hannhunder ca. 6,5 kg, tisper noe mindre.
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter
skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen
er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
Diskvalifiserende feil: -Aggressivitet.
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass
Info hentet fra www.canis.no
Australian shepherd
| Generell omtale: Australian Shepherd, eller Aussie som rasen ofte kalles, er en rendyrket amerikansk rase, og ikke australsk som navnet skulle tilsi. Navnet skyldes at de i USA trodde at rasen ble utviklet fra hunder som kom med australske gjetere til USA på 1800-tallet. Rasen har den største uavhengige raseklubben i USA; Australian Shepherd Club of America, ASCA. Denne klubben har hatt egne registre over Aussies siden 1957. Klubben har egne avlsprogram og utarbeidet den første standarden for rasen tidlig. I 1993 vant en gruppe mennesker gjennom med deres ønske om å få rasen godkjent av den Amerikanske kennelklubben ? AKC. Den opprinnelige standarden ble omskrevet, og først etter det begynner Aussiens historie i Norge. I 1994 ble rasen godkjent som egen rase av NKK og det er omkring 70-80 Aussies i Norge i dag. Mange tror at Aussien er en ?ny? border collie. Disse to rasene skiller seg imidlertid mye fra hverandre. Ulike egenskaper har vært ønsket av Aussien enn det man tradisjonelt har ønsket av en border collie. Så noen sammenlikning ville ikke være rettferdig mot noen av rasene. Aussien blir av mange enda benyttet som en ?alt mulig?-hund på amerikanske rancher og farmer. Den er i første hånd en gjeter, hvor en viktig egenskap som er ønsket, er evnen til å jobbe selvstendig. Det ønskes av Aussien at den er i stand til å løse oppgaver på egenhånd. Hunder med evnen til å vokte buskap, familie og eiendeler har alltid vært ønsket. Men en hund som benyttes til disse formål må selvsagt også være villig til å samarbeide med fører; ta imot og adlyde instrukser. Lydighet, brukssport og agility er grener hvor aussien har vist seg som en god kandidat. Aussien lærer hurtig og den er svært kvikk til å kople situasjoner ? på godt og vondt. De fleste aussies har stort mot, høy gjenstandsinteresse og en stor evne til å opprettholde motivasjon og konsentrasjon for oppgavene den skal utføre. Den er utrolig kjapp til å oppfatte signaler og svarer kjapt tilbake. Dette er en glimrende egenskap som kommer godt til nytte når en ønsker en lydighets-, agility- eller brukshund. Men de samme egenskapene kan være med på å lage problemer dersom en ikke er klar over dem, eller er klar for å håndtere en slik hund. Hurtigheten og smidigheten som behøves får aussien gjennom sin kroppsbygning; den tar seg lett gjennom vanskelig terreng, den vender på en femøring og den hopper langt og høyt uten å sette føttene feil en eneste gang. Aussien bryr seg ikke om vær og vind og tåler både varme og kulde svært godt. Det er viktig å være klar over at rasen godt kan være noe sky ovenfor fremmede. Men aggressivitet og redsel er ikke vanlig. Det er imidlertid en hund som ofte tar oppgaven med å vokte matmors/-fars bil, hjem, ryggsekk, og postkasse svært alvorlig. Til slutt... Tross energien, våkenheten og iveren, er som oftest aussien en svær behagelig og ikke minst morsom hund leve med ? vel og merke om den blir stimulert tilstrekkelig! Om den ikke blir stimulert nok, har mange en lei tendens til å finne på egne aktiviteter for å underholde seg selv. Den bruker ikke lang tid på å finne ut at det er fint å vandre rundt på kjøkkenbordet for å bedre utsikten. Den åpner skapdører for å hente frem undertøy og ?rer opp? dynene på soverommet. Fantasi og initiativ har den i massevis! Aussien trenger en eier som lar den bruke sine naturlige instinkter. Det den trenger mest av alt er å få bruke hodet til å løse oppgaver!!! Aussien har som oftest svært sterke meninger, og trenger klare og rettferdige grenser. Dette er en hund som finner alle smutthullene om de finnes... | |
| Rasestandard: Aussien er en middelstor gjeterhund, høyden varierer fra 46-59 cm ved manken. Aussien skal være en moderat bygget hund, og ha en kropp som gir inntrykk av stor styrke og utholdenehet. Den skal ikke være tung og klumpete, eller ha grov benstamme. Den skal ha et tørt hode uten overflødig hud. Et viktig trekk er et våkent og uttrykksfullt blikk, med klare og ?intelligente? øyne. Aussien har et enormt spekter av farger og tegninger; den kan være ensfarget, ha tan-tegninger og/eller hvite tegninger... Den kan være merlet, med eller uten hvitt og tan. Grunnfargene er imidlertid alltid RØD (brun) eller SVART. I land hvor det fremdeles tillates, kuperes halene. Mange individer fødes med naturlig stumphale eller halvlang hale. I Skandinavia finner man derfor hunder med haler i alle lengder og med alle slags utforminger. Aussiens pels er også av varierende type; det skal likevel nevnes at pelsen skal være av moderat lengde, være vannavstøtende, lettstelt og beskytte hunden godt mot vær og vind. www.canis.no    |
